Hva er en tannbro, og hvordan fungerer det?

Hvis du mangler flere tenner, kan du ha flere implantater og deretter lage en implantatbro, også kalt KBF. Prosessen med å lage en bro er vanskelig for både tannlegen og tannteknikeren.

En bro er en kunstig tann som kan brukes til å erstatte en eller flere tenner. Det finnes ulike typer broer og de har ulike egenskaper når det gjelder styrke og utseende. De to vanligste typene er helkeramiske broer (porselensbroer) og broer med innvendig metallkjerne med porselen (keramisk materiale) bakt på utsiden.

‍

Levetid

‍Broen skal vare i årevis. Det er imidlertid noen forhold som vil forkorte levetiden til broen

Skader på porselen: Broer utsettes for store krefter når de bites opp. Uheldige påkjenninger kan skade porselenskår over tid, noe som stort sett ikke er veldig nyttig og i noen tilfeller kan repareres. En ny bro kan være nødvendig når funksjonalitet og estetikk har blitt betydelig forringet.

Tannråte: Det kan ikke bli hull i selve broen. Derimot kan det være et hull i tannen under enden av broen. Vanligvis kan disse hullene repareres med fyllinger, men hvis hullet er stort kan broen løsne eller de faste tennene knekke. Derfor kan reprosessering være nødvendig.

Tannverk/rotfylling: Noen tenner med dype hull og store fyllinger kan ha dårlig blodtilførsel til nerven. Dermed er du mer utsatt for infeksjoner og infeksjoner som kan gi tannpine. Dette gjelder også tenner som er bearbeidet og forsynt med bro. For å fylle roten til en tann som sitter fast i broen, må det bores et hull gjennom broen til nerven. Hullet lukkes med en fylling etter at tannen er helt fylt.